Gå tilbake til Somme-diktet i den engelske teksten: Sangen om gjørmen
- Dette er sangen til søle,
- Den blekgul glinsende gjørmen som dekker åsene som sateng;
- Den grå skinnende sølvaktig gjørme som er spredt som emalje over Dalene;
- Det skummende, sprutende, spruting, flytende gjørme som gurgler langs veien senger;
- Den tykke elastiske gjørmen som eltes og bankes og klemmes under hovene av hestene;
- Den uovervinnelige, uuttømmelige gjørmen i krigssonen.
- Dette er sangen til gjørmen, uniformen til poilu.
- Pelsen hans er av gjørme, hans flott slepende flagrende frakk, Det er også stor for ham og for tung;
- Frakken hans som en gang var blå og nå er grå og stiv med gjørmen som kaker til den.
- Dette er gjørmen som klær ham. Buksene og støvlene hans er av gjørme,
- Og huden hans er av gjørme;
- Og det er gjørme i skjegget hans.
- Hodet hans er kronet med en hjelm av gjørme.
- Han bærer den godt.
- Han bærer det som en konge bærer hermelinen som kjeder ham.
- Han har satt En nystil i klær;
- Han har introdusert chic av gjørme.
- Dette er sangen om gjørmen som snirkler seg inn i kampen.
- De uforskammet, det påtrengende, det allestedsnærværende, det uvelkomne,
- Den slimete innbitte plagen,
- Det fyller skyttergraver,
- Som blander seg med maten til soldatene,
- Det ødelegger driften av motorer og kryper inn i deres hemmelighet deler,
- Det sprer seg seg over våpen,
- Det suger våpnene ned og holder dem fast i sin slimete voluminøse lepper,
- Det har ingen respekt for ødeleggelse og munner på sprengningen skjell;
- Og sakte, sakte, Enkelt,
- Sug opp bålet, bråket; suger til seg energien og motet;
- Bløtlegger up hærenes makt;
- Bløtlegger opp kampen.
- Bare bløter det opp og dermed stopper det.
- Dette er salmen om gjørme - det uanstendige, det skitne, det råtten,
- Den enorme flytende graven til våre hærer. Det har druknet våre menn.
- Dens monstrøse utspilte mage lukter med de ufordøyde døde.
- Våre menn har gått inn i det, synket sakte, og sliter og forsvinner sakte.
- Våre fine menn, våre modige, sterke, unge menn;
- Våre glødende røde, ropende, magre menn.
- Sakte, tomme for tomme, har de gått ned i den,
- Inn i sin mørket, dets tykkelse, dets stillhet.
- Sakte, uimotståelig, trakk den dem ned, sugde dem ned,
- Og de ble druknet i tykk, bitter, hevende gjørme.
- Nå skjuler det dem, Å, så mange av dem!
- Under sin glatte glinsende overflate den gjemmer seg dem tørt.
- Det er ikke et spor etter dem.
- Det er ingen merke hvor de gikk ned.
- Den stumme enorme munn av gjørmen har stengt over dem.
- Dette er sangen til søle,
- De vakkert glitrende gyldent gjørme som dekker åsene som sateng;
- Det mystiske skinnende sølvgjørme som spres som emalje over dalene.
- Gjørme, forkledningen av krigssonen;
- Gjørme, mantelen til kamper;
- Gjørme, den glatte væskegraven til våre soldater:
- Dette er sang av gjørmen.
Gå tilbake til Somme: Spørsmål og svar
Slaget ved Somme utkjempet mellom juli og november 1916 under første verdenskrig, var en av de blodigste konfliktene i historien. Med anslagsvis én million ofre, satte det et uutslettelig preg på de som deltok. I et forsøk på å bedre forstå denne betydningsfulle begivenheten, har vi satt sammen et sett med ti beskrivende spørsmål og svar om Sommes tilbakekomst.
Spørsmål 1: Hva var hensikten med slaget ved Somme?
Svar: Slaget var ment å avlaste presset på franske styrker ved Verdun og bryte de tyske frontlinjene. Det var opprinnelig planlagt som en avgjørende offensiv for de allierte.
Spørsmål 2: Hvor lenge varte slaget ved Somme?
Svar: Slaget varte i 141 dager, fra 1. juli til 18. november 1916.
Spørsmål 3: Hvem var hoveddeltakerne i kampen?
Svar: Den britiske ekspedisjonsstyrken (BEF) og den franske hæren, samlet kjent som de allierte, kjempet mot det tyske riket.
Spørsmål 4: Hvor betydelige var ofrene under slaget?
Svar: Slaget ved Somme resulterte i forbløffende tap. Britene alene led over 400,000 XNUMX døde, sårede eller savnede, mens tyskerne hadde rundt en halv million ofre.
Spørsmål 5: Hva var hovedutfordringene for soldater som returnerte fra Somme?
Svar: Soldater som returnerte fra Somme møtte alvorlige fysiske og psykiske utfordringer. Den traumatiske opplevelsen av skyttergravskrigføring, å være vitne til kameratenes død og lidelse, og den konstante frykten for angrep tok en toll på deres velvære.
Spørsmål 6: Var det noen positive utfall av kampen?
Svar: Til tross for de svimlende tapene, brakte slaget ved Somme noen positive endringer. Det tvang en strategisk avledning av tyske styrker og spilte en rolle i den eventuelle seieren for de allierte i første verdenskrig.
Spørsmål 7: Hvordan ble veteraner behandlet da de kom tilbake fra Somme?
Svar: Hjemvendte soldater møtte ulike utfordringer med å omstille seg til det sivile livet, inkludert fysiske funksjonshemminger og psykiske traumer. Dessverre ble mange veteraner ikke tilstrekkelig støttet av samfunnet og slet med å finne arbeid og takle sine krigsopplevelser.
Spørsmål 8: Hadde slaget ved Somme varig kulturell og historisk betydning?
Svar: Ja, slaget ved Somme er fortsatt en sentral begivenhet i historien, og symboliserer nytteløsheten og redselen til skyttergravskrigføring under første verdenskrig. Det har etterlatt en varig innvirkning på kulturelle og historiske fortellinger rundt krigen.
Spørsmål 9: Hvilken lærdom ble lært fra slaget ved Somme?
Svar: Slaget ved Somme lærte militærstrateger betydelige leksjoner angående moderne krigføring. Disse leksjonene inkluderer behovet for bedre artilleristøtte, kombinerte våpenoperasjoner og forbedret koordinering mellom infanteri og artilleri.
Spørsmål 10: Hvordan har slaget blitt minnet i dag?
Svar: Slaget ved Somme minnes årlig 1. juli og er fortsatt en viktig del av den kollektive hukommelsen og nasjonale bevisstheten til de involverte landene. Minnesmerker, seremonier og pedagogiske initiativ har som mål å hedre de falne og utdanne fremtidige generasjoner om krigsgrusomheter.
Slaget ved Somme satte et uutslettelig preg på historien, og formet vårt syn på krig og dens konsekvenser. Ved å fordype oss i disse beskrivende spørsmålene og svarene får vi en dypere forståelse av utfordringene og betydningen rundt returen til Somme. Dette sikrer at de som kjempet mot ofre aldri blir glemt.
Return from the Somme: Summary of Individual and Society
Slaget ved Somme, utkjempet mellom juli og november 1916, står som et av de blodigste og mest ødeleggende slagene i menneskehetens historie. I denne kampen gikk utallige liv tapt og en såret generasjon vendte hjem. Dette essayet tar sikte på å gi et beskrivende sammendrag av virkningen slaget ved Somme hadde på både enkeltpersoner og samfunnet. Den kaster lys over de dyptgripende konsekvensene den fikk på den kollektive psyken og dens resonans i umiddelbar ettertid.
Den individuelle opplevelsen til soldater som overlevde slagets brutalitet var preget av fysiske og psykologiske arr som forfulgte dem resten av livet. De som kom tilbake, kjempet med levende og foruroligende minner om grusomhetene de var vitne til på Somme-markene. Krigstraumet satte et varig avtrykk, og manifesterte seg som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og andre psykiske plager. Disse individene slet ofte med å reintegrere seg i samfunnet, tynget av sine erfaringer, noe som endret deres oppfatning av verden.
Dessuten strakte virkningen av slaget ved Somme seg utover individene som var direkte involvert i konflikten. Det ødeleggende tapet av liv hadde en dyp innvirkning på samfunnet som helhet. Familier sørget over tapet av sine kjære, og kjempet med enorm sorg og gjenoppbyggingsutfordringer. Samfunn ble etterlatt utarmet, med hele generasjoner ødelagt. Den dystre atmosfæren som gjennomsyret samfunnet etter slaget reflekterte kollektive traumer og sorg over de falne soldatene.
I kjølvannet av Somme var ikke innvirkningen på samfunnet begrenset til de følelsesmessige arrene etter dødsfallet. Samfunnets økonomiske og sosiale struktur ble også dypt forstyrret. Krigsinnsatsen krevde enorme ressurser, og omdirigerte arbeidskraft og materialer bort fra de sivile sektorene. Da soldater kom tilbake, fant mange seg selv arbeidsledige eller slet med å finne hensikten i et samfunn som kjempet for å komme seg etter krigsuroen. Den sosiale dislokasjonen forårsaket av slaget skapte desillusjon og frustrasjon blant de overlevende. Dette var fordi de søkte å finne sin plass i et samfunn ugjenkallelig endret av konflikten.
Til tross for de dystre kjølvannene av slaget ved Somme, er det viktig å anerkjenne motstandskraften og styrken enkeltpersoner og samfunnet viser. Dette var da de forsøkte å gjenoppbygge livene sine. Fellesskap kom sammen for å støtte hverandre, og dannet et kollektivt bånd som helbredet krigssår. Somme-arrene ville for alltid være etset i individuell og kollektiv hukommelse. De tjente som en påminnelse om krigsgru og nødvendigheten av å strebe for fred.
Konklusjon
Avslutningsvis hadde slaget ved Somme en dyp og varig innvirkning på både individer og samfunn. De overlevende på slagmarken ble belastet med fysiske og psykologiske arr som for alltid ville forme deres syn på livet. I mellomtiden kjempet samfunnet med det enorme tapet av liv, utløste kollektive traumer og endret fellesskap. Likevel demonstrerte både individer og samfunn evnen til å gjenoppbygge og helbrede i møte med ødeleggelsene. Somme-minnet fungerer som en gripende påminnelse om den dype forbindelsen mellom individer og samfunn. Det minner oss også om krigens uutslettelige virkning og viktigheten av å verne om fred.
I utdraget «Return from the Somme» refererer Somme til en region i
Frankrike, nærmere bestemt Somme-avdelingen i Hauts-de-France-regionen. Det er kjent for sin historiske betydning som stedet for et av de dødeligste kampene i første verdenskrig, slaget ved Somme. Dette slaget fant sted fra juli til november 1916.